Om dere er et kor, en barnehage eller en søndagsskole – SAMMEN ER VI har aktiviteter og ideer alle kan jobbe med. Uansett størrelsen på gruppa kan aktivitetene være svært varierte.

Er målet å delta på en gudstjeneste, eller å lage en egen oppsetning – eller kanskje begge deler? Eller er fokuset mer på å ha gode samlinger underveis, og å jobbe med noe av tematikken i SAMMEN ER VI?

Formingsaktiviteter er en fin avkobling til å synge, og for både store og små barn er det gøy å lage ting som skal brukes eller vises fram i en oppsetning eller gudstjeneste. På denne nettsiden er det forslag til flere mulige formingsaktiviteter og konkrete oppskrifter på scenografiske elementer.

Det kan være behov for mange hjelpende hender når det er formingsaktiviteter. Involver foreldregruppa i prosessen, og legg ting godt til rette på forhånd slik at alle skjønner hva som skal gjøres.

Se i Verktøykassa for flere formingsaktiviteter.

Å jobbe med foto krever ikke veldig mye utstyr og teknisk innsikt. Barna kan låne kamera hjemmefra, eller bruke mobilkamera, som mange har lett tilgjengelig.

Bildene kan henges opp i øvingslokalet som inspirasjon under innøvingen, eller utgjøre en fotoutstilling i forbindelse med oppsetningen eller gudstjenesten. Fotoene kan også gjerne ledsage sangene på et lerret under forestillingen.

Involver gjerne barna i prosessen med å bestemme motiver. Ta utgangspunkt i sangtekstene og deres tematikk, og diskuter dere fram til noen konkrete fotooppdrag.

På samme måte som i «Foto», se over, kan man med enkle virkemidler lage filmer som kan brukes i en oppsetning. I Manus 2 skisseres en løsning med korrespondenter. Dette kan enten gjøres live under fremføringen, eller så kan det tas opp på forhånd, og avvikles på skjerm underveis. Fordelene med film er at man da kan ha ulike locations for korrespondentene, og dermed gi et mer reelt inntrykk av at korrespondentene er på ulike steder.

Det er lett å motivere barna i å bruke film som metode. De kan gjerne styre kamera selv, og være involvert i hele prosessen med å bestemme locations, hva som skal sies, kameravinkel osv. Mange har også erfaring med redigering gjennom enkle gratisprogrammer eller apper. Det avsluttende arbeidet kan med fordel gjøres sammen med voksne, men samtidig er det antageligvis mye kompetanse på det tekniske blant barna.

Noen har en dansegruppe fra før, mens andre kan ha det som et prosjekt med alle i gruppa, eller med en mindre gruppe. Det kan være morsomt for barna å være med på å utvikle dans selv. En leder kan gjerne ha noen ideer på forhånd, men i prosessen kan gjerne barna selv foreslå bevegelser og trinn. Alternativt kan en danseleder/instruktør lage en hel koreografi på forhånd og innstudere med de som skal danse.

I barnekorsammenhenger kan også ofte dansen, eller bevegelsene, følge en konkret sangtekst. Her kan man prøve å forsterke teksten med bevegelser som understreker handlingen og ordene. Eventuelt kan man lage en dans til hele sangen, eller ha et litt lengre mellomspill det kan være en dans til.

I de ulike manusoppleggene er det behov for noen som snakker litt ekstra, og som til og med «er i rolle», som f.eks. forteller (manus 1), eller som korrespondenter (manus 2). Her er det behov for et godt forberedelsesarbeid, og å skape trygghet for barna med all teksten som skal formidles, hvordan den skal fremføres så naturlig som mulig, hvor man skal stå osv. På siden «I gudstjenesten», er det en enkel oppskrift på hvordan man kan ha noen enkle dramascener til fortellingen om Stefanus i Apostlenes gjerninger. Denne metoden med å lage skulpturer, eller «lysbilder», kan gjerne overføres til andre bibeltekster, fortellinger eller temaer.

Hvis dere ønsker å ha flere konkrete dramascener, er det flott å kunne utvikle dette i samarbeid med barna. Men husk at det må brukes god tid på å innøve replikker og å finne en god regi i rommet.

Husk alt som skal sies ofte må forsterkes av mikrofoner. Sørg derfor for å ha planlagt de lydtekniske sidene ved forestillingen eller gudstjenesten i god tid.

Trommer/rytmeinstrumenter kan brukes som intro, eller mellomspill på mange av sangene. Det kan også fungere godt som et eget innslag i en forestilling.

Barn kan bruke vanlige trommer og rytmeinstrumenter, men ofte er det minst like gøy å lage egne utradisjonelle rytmeinstrumenter selv, for eksempel av søppel.

Sett av tid til å utforske alle lydene man kan lage av ting vi kaster.  Det kan være store ting som sykler, tønner og rør, eller små ting som plastemballasje, papirposer, melkekartonger og spiker. Ta en felles tur på nærmeste søppeldynge, eller gi alle i oppgave å ta med et «instrument» fra en søppelkasse hjemme. Barna kan gjerne forberede seg litt hjemme og utforske mulighetene i instrumentet. Dette kan tematisk knyttes sammen med fortellinger om Mamma Maggies prosjekt med barna i «Søppelbyen» i Kairo.

Det kan ta tid å øve inn ulike rytmer med mange barn. Det er derfor lurt å gjøre ting så enkelt som mulig. Lær noen enkle rytmiske grunnfigurer. Varier med sterkt/svakt, fort/sakte, eller soloer fra enkeltpersoner, eller mindre grupper. Det er lurt med en leder som dirigerer og peker på hvem som skal spille.

Trommegruppa kan jobbe gjennom hele året/semesteret, eller det kan være et prosjekt på tre samlinger (1: øve med klapping og snakke om søppelinstrumenter, 2: lage instrumenter, 3: øve på instrumentene).

Se også i Verktøykassa for flere ideer om lek med rytmer og rytmeorkester.